Skolens filosofi

 

 

Innledning

Tyrifjord skole er en privat grunnskole som eies og drives av Tyrifjord syvendedags adventistmenighet i samarbeid med Hønefoss syvendedags adventistmenighet. Skolen drives i samsvar med og mottar støtte fra Staten etter Privatskoleloven. Dette innebærer bl.a. at skolen bør og skal ha et særpreg som skiller den fra tilsvarende offentlige skoler. Grunnlaget for skolens særpreg er det kristne grunnsynet slik dette kommer til uttrykk gjennom Adventistsamfunnets tro og lære.

Skolen er åpen for alle, men det er en forutsetning for opptak at elevene og deres foresatte respekterer skolens særpreg og ønsker å samarbeide med skolen innenfor rammen av skolens filosofi.

Adventistenes skolefilosofi bygger på prinsippene for kristen utdanning som er nedfelt i en rekke bøker forfattet av Ellen G. White (1827-1915). Det finnes en hel del litteratur som framstiller og utdyper grunnprinsippene i den adventistiske utdanningsfilosofi.

Ved Adventistsamfunnets høyskoler og universiteter blir det gitt undervisning i pedagogikk og skolefilosofi opp til doktorgradsnivå som bygger på dette grunnsyn . Flere av lærerne ved Adventistsamfunnets skoler i Norge har tilleggsutdanning i forskjellige pedagogiske disipliner fra disse lærestedene.

For å sikre at også de av lærerne som ikke har hatt anledning til å ta pedagogisk utdanning eller tilleggsutdanning ved Adventistsamfunnets universiteter, arrangeres det med jevne mellomrom etterutdanningskurs for lærerne ved adventistenes skoler i Europa. I tillegg til disse kursene samles lærerne i Norge til etterutdanning en gang i året, ofte med forelesere fra adventistenes universiteter i USA. Den enkelte skole søker også å oppdatere sine lærere og drive pedagogisk utviklingsarbeid som en del av den vanlige rutinen ved skolen.

^ til toppen

Generelt

Adventistsamfunnets grunnskoler søker å sette elevene i stand til å bli integrerte åndelige, meningssøkende, almenndannede og kreative mennesker som kan samarbeide med andre og søke å bedre vårt miljø og samfunn gjennom sin innsats nå og senere i arbeidslivet. Skolene gir sin tilslutning til prinsippene om toleranse, samarbeid, kritisk og vitenskapelig tenkemåte og de konkrete etiske verdiene som Læreplanverket for den offentlige skolen [L97] legger vekt på.

Læreplanverket er imidlertid ikke bare et pedagogisk styringsdokument, men også en filosofisk programerklæring som bygger på formulerte og ikke-formulerte ideologiske grunnforutsetninger. Enkelte av disse grunnforutsetningene deler Adventistsamfunnet skoler, andre ikke. I dette dokumentet vil det ikke bli polemisert mot de filosofiske grunnforutsetningene i Læreplanverket som vi ikke deler. Det ansees som tilstrekkelig kort å peke på at Læreplanverket bygger på et materialistisk, homosentrisk og rasjonalistisk verdensbilde og menneskesyn. Denne livsanskuelsen er preget av et positivistisk-optimistisk kultursyn, en framskrittstro som forutsetter at mennesket er i stand til å løse sine problemer og bedre sin eksistens ut fra sine egne forutsetninger og evner alene. Den offentlige skolebaserte utdanningen forutsettes å være et pedagogisk delprosjekt som inngår i denne generelle kulturforbedrende og menneskeforedlende prosess.

Adventistsamfunnets grunnskoler bygger på et etisk-filosofisk grunnlag som deler de målene som Læreplanverket stiller opp - med de tilpasninger som er nevnt i dette dokumentet - men legger helt andre ideologiske forutsetninger til grunn for å begrunne og nå målene. Adventistsamfunnets grunnskoler har derfor noen tilleggsmål for opplæringen som er begrunnet i skolenes ideologiske grunnlag.

Den grunnleggende forskjell ligger i at Adventistsamfunnets grunnskoler har et ideologisk fundament som forutsetter tro på at det eksisterer et supranaturalt virkelighetsnivå og en personlig Gud som er tilværelsens opphav og opprettholder. Denne forutsetning omfatter en tro på og tillit til at Bibelen inneholder informasjon og prinsipper meddelt menneskene av Gud. Denne informasjonen tegner et bilde av virkeligheten som gir innsikt i og forståelse av den fysiske natur, menneskets evner og muligheter og de faktorene som påvirker utviklingen av de menneskelige samfunn. Dette bildet avviker på sentrale punkter fra det virkelighetsbildet som Læreplanverket ut fra sitt filosofiske utgangspunkt tegner og legger til grunn for opplæringens innhold og mål.

I det følgende vil det bli gjort rede for de viktigste elementene i det ideologisk-filosofiske synet som danner grunnlaget og begrunnelsen for opprettelsen og driften av Adventistsamfunnets grunnskoler.

^ til toppen

Toleransebegrepet

Adventistsamfunnets grunnskoler vil aktivt søke å fremme den forståelse av virkeligheten som følger av skolens ideologiske grunnlag. Samtidig vil skolene legge vekt på å utvikle hos elevene en toleranse som gir andre den samme rett til å hevde og fremme avvikende syn. Undervisningen vil imidlertid ikke hevde at alle virkelighets- og verdioppfatninger i prinsippet har samme gyldighet. Det vil bli lagt vekt på å utvikle forståelse hos elevene for at toleranse oppmuntrer til kritisk refleksjon, etterprøving og vurdering av standpunkter gjennom en åpen debatt som bygger på kunnskap om egne og andres synsmåter. Adventistsamfunnets skoler er derfor åpne for alle, uavhengig av rase og tro, som fyller vilkårene for opptak og ønsker å delta i skolens virksomhet på disse premissene.

Undervisningen har ikke som mål å ensrette og/eller indoktrinere for "å beskytte" elevene mot saklig begrunnende synspunkter som avviker fra skolenes egne oppfatninger. Det er et hovedmål å gi elevene kunnskap om og innsikt i flere alternative synsmåter - deriblandt skolens egen virkelighetsoppfatning - som grunnlag for å foreta selvstendige vurderinger og danne egne, begrunnede oppfatninger. Formidlingen av kunnskap vil aldri kunne skje "verdinøytralt" og "objektivt". Undervisningen vil derfor legge vekt på å utvikle respekt for forskjellige synsmåter som grunner seg på forskjellige forutsetninger og skape forståelse for at oppfatningen av hva som er "fakta" ikke kan skilles fra de idémessige forutsetningene som ligger til grunn for utvelgelsen og tolkningen av disse "fakta".

Opplæringen i toleranse vil legge vekt på å utvikle elevenes respekt for egen og andres rett til å ha en overbevisning om hva som er korrekt og feil, rett og galt, godt og ondt, og at respekten for egen og andres oppfatninger vises best ved at man tar disse oppfatningene opp til seriøs drøfting og prøving. Toleransen innebærer respekt for egen og andres rett til å danne og ha en oppfatning, til aktivt å fremme denne overfor andre og til å skifte oppfatning.

Innenfor rammen av denne toleranseforståelse vil Adventistsamfunnets skoler i all sin virksomhet søke å utvikle hos elevene en reflektert og begrunnet forståelse for det ideologiske grunnsynet Adventistsamfunnet og skolene bygger på. Dette omfatter også en analyse og vurdering av holdbarheten og gyldigheten av andre synsmåter.

^ til toppen

Virkelighetsoppfatning og verdensbilde

Undervisningen i Adventistsamfunnets grunnskoler vil ta utgangspunkt i en Gud-sentrert virkelighetsoppfatning. Dette innebærer at skolen i tillegg til å orientere om den tradisjonelle sekulære virkelighetsforståelse, vil presentere og argumentere for en virkelighetsoppfatning basert på den kunnskapsteori, det verdensbilde, menneskesyn, etikk og historiesyn som kommer til uttrykk i Bibelen.

Denne virkelighetsforståelsen omfatter bl.a. følgende momenter:

a. Tilværelsens opphav

Universet og vår jord er et resultat av en planlagt og villet skaperakt utført av en personlig og selveksisterende Gud. Denne verden var i begynnelsen fullstendig og fullkommen. Da mennesket gjennom egne valg brøt med prinsippene som sikret tilværelsens fortsatte fullkomne eksistens, oppstod det gradvis et forfall. Slik vi ser naturen i dag, er den preget og må tolkes i lys av dette forfallet.

b. Menneskesynet

Menneskene ble skapt i "Guds bilde", harmoniske og gode, med sterke åndsevner og frihet til å velge. Da det brukte sin frihet til å skille seg fra Gud, førte dette til at legemet, intellektet, viljekraften, moralen og evnen til å erkjenne sin egen situasjon gradvis ble svekket. Harmonien i menneskets forhold til Gud, seg selv og naturen gikk tapt. Menneskets natur, de menneskelige samfunn og kulturenes utvikling fram til i dag, må tolkes i lys av dette tapet.

c. Kunnskapsteorien

Etter at mennesket valgte å skille seg fra Gud, mistet det noe av sin evne til å erkjenne virkeligheten på en pålitelig måte gjennom egne sanseinntrykk. Derfor har mennesket i dag ikke lenger en tilstrekkelig og pålitelig evne til ved hjelp av fornuft, logikk og tolkning av observerte data alene å trekke rimelig sikre slutninger om sammenhengene i naturen og tilværelsen. Det trenger derfor opplysning utenfra som kan veilede det i bruken av fornuft og logikk i arbeidet med å observere, ordne og tolke data. Slik veiledning er gitt av Gud gjennom Bibelen.

d. Etikken

Erkjennelsen av moralske normer er underlagt de samme begrensningene som gjelder menneskets erkjennelse generelt. Mennesket er derfor avskåret fra gjennom systematisert erfaring alene å erkjenne allmenngyldige etiske normer. Selv om den individuelle og kollektive erfaringen også har verdi, er den ikke tilstrekkelig. Mennesket er avhengig av etisk veiledning utenfra. Gud har gitt mennesket slik veiledning gjennom Bibelen.

e. Historiesynet

Da mennesket i sitt forsøk på å oppnå selvtilstrekkelig uavhengighet valgte å bryte forbindelsen med Gud, fulgte et sosialt forfall som en naturlig konsekvens. Men Gud har alltid vært aktiv for å hjelpe mennesket tilbake til livets prinsipper og vil til slutt gjenopprette den opprinnelige, fullkomne og harmoniske tilstand. Dette tilbudet om hjelp gjelder alle mennesker. Men fordi Gud har gitt mennesket en fri vilje, respekterer han at ikke alle velger å ta imot tilbudet. Historien er åpen, et resultat av menneskenes valg, men også målrettet og objekt for et guddommelig ansvar. Individets og samfunnets erfaringer gjennom historien og deres muligheter i dag og i framtiden, må vurderes i lys av dette tilbudet og de konsekvensene som følger av den stilling man tar til det.

^ til toppen

Pedagogisk grunnsyn

Denne virkelighetsforståelsen tilsier at det i Adventistsamfunnets grunnskoler vil bli lagt vekt på at utdanningen verken kan eller bør utformes, gjennomføres og vurderes uavhengig av denne virkelighetsoppfatningen. Utdanningens overordnede mål omfatter, men er ikke begrenset til å trene opp elevenes evne til selvstendig kritisk tenkning, formidle kunnskaper, ferdigheter, sosial dannelse og skikkethet til å bidra produktivt til fellesskapets materielle og kulturelle utfoldelse. Den er også et middel til å hjelpe elevene til å forstå sin egenart som mennesker, sitt opphav, sine muligheter og begrensninger, sin plass i naturen og samfunnet i lys av den virkelighetsforståelsen som er anført ovenfor.

Dette innebærer at opplæringen i Adventistsamfunnets skoler oppfatter mennesket som begrenset i evner og muligheter og avhengig av en makt utenfor seg selv, Gud, for å kunne realisere sitt positive potensiale.

Av dette følger at mennesket - elevene og lærerne - ikke alene og på egen hånd kan foredle seg selv til å bli frie, "integrerte" og harmoniske mennesker. Dette målet er oppnåelig bare under forutsetning av at mennesket benytter seg av den hjelp som er nødvendig og som Gud alene kan tilby. Tilegnelse av kunnskap som skjer uavhengig av denne grunnleggende forståelse av menneskets natur og tilværelsens sammenheng, kan i en viss utstrekning være nyttig og brukbar, og må respekteres som verdifull. Men menneskenes historiske erfaring er så tvetydig at denne kilden alene ikke kan definere "det gode liv" og gi svar på spørsmålet om tilværelsens grunnleggende mening og mål for verken individet eller samfunnet.

Adventistsamfunnets skoler tar i all sin pedagogiske virksomhet sikte på å gjøre elevene kjent med denne måten å oppfatte tilværelsen på som et alternativ til den virkelighetsoppfatning som preger det moderne sekulariserte samfunn. Denne grunnleggende virkelighetsoppfatning vil alltid prege undervisningen i de enkelte fagene.

Adventistsamfunnets skoler er blitt opprettet og drives for å sikre at denne alternative grunnleggende virkelighetsoppfatningen blir formidlet på en balansert og korrekt måte i alle sammenhenger og gjennom alle fag av lærere som selv har forstått og gitt sin tilslutning til det grunnsyn og de mål for opplæringen som det er redegjort for i dette dokumentet.

^ til toppen